10 grunner MOT å flytte til Porsgrunn

For ganske nøyaktig to år siden, satt vi på kjøkkenet vårt i Oslo med nyheten i hånda: Vi skal flytte til Porsgrunn! Vi skulle nå begynne å pakke ned livene våre for å starte på nytt. Fulle av entusiasme var vi spente på alt det ukjente. Hva ville vente oss i Grenland? Et distrikt vi ikke kjente noe særlig til, hvor ren spontanitet og eventyrlyst førte oss til. 

I løpet av disse 700 dagene har vi blitt godt kjent. Vi har lært mye. Her er en liste over 10 grunner som kanskje gi deg innblikk i overgangen fra å bo midt i Oslo sentrum, til å bli kjent med Porsgrunn helt fra scratch. Dette er en liste over våre personlige oppfatninger, hva vi sitter igjen med etter to år som nyinnflyttere. Porsgrunn er en by som også har sine utfordringer. Slik ser vi på dem, med litt utenfra-blikk.

Les også:
10 grunner FOR å flytte til Porsgrunn

 

1) Landets laveste verdiskapning

Telemark er fylket som sårt trenger mer verdiskapning, flere gründere, flere tiltak for å få folk sultne på å skape noe. Av alle i hele landet er telemarkingene de som skaper minst verdier. BNP (Brutto nasjonalprodukt per innbygger / samlet tall på verdiskapning) er helt på bunnen i absolutt hele landet. Hvorfor er det slik? Dette tallet gir også følelsen av at «hvis du flytter hit, vil du møte mye mer motgang med å få til det du ønsker, fordi det finnes krefter som jobber mot det du tror på.» En ung gründer fra distriktet forklarte til meg at det å lykkes hjemme i Porsgrunn føltes litt som om «de skal prøve å snuble fot på deg hele veien til toppen, men om du mot alle odds kommer frem til toppen, heier de samme menneskene uendelig på deg og er stolt av hva du har fått til.» Om dette faktisk er sant, er det jo noe som virkelig burde tas tak i.

 

2) Inngrodde holdninger

«Ja, men du vet, det er jo litt …annerledes her i Porsgrunn.» har vi hørt x antall ganger, som svar på spørsmål enten om holdninger til noe generelt, problemløsning eller lokal politikk eller samfunnsmessige tema. Det er som om det sitter noen gamle regler igjen i veggene, som ingen egentlig har skrevet ned, men som alle vet om. Dette er lov. Dette er ikke lov. Han er høyere oppe i hierarkiet enn han, så derfor hører vi på, selv om demokratiet egentlig gjerne bestemt en ny retning. Hvorfor må det være så annerledes i Porsgrunn?

 

3) Janteloven og bygdedyret

Vi trodde bygdedyret var en myte da vi flyttet ut hit. En klisjé. Etterhvert som vi har bidratt med en stemme i lokalsamfunnet har vi smertelig opplevd at det  lever i beste velgående. Det trives godt på internett, i lokalavisa og som snikksnakk i både private og offentlige korridorer. Vi har hørt utallige rare rykter vi har hørt om oss selv siden vi flyttet hit. Lokalavisas satirespalte har til og med gitt oss egne navn. Mona-Lisa og Super-Mario. «Den nye adelen i Porsgrunn.» Intet mindre. Neida. Janteloven i Porsgrunn foreslår at jeg er en fin vestkantfrue som har flyttet alle de 2500 parene mine med sko fra Montebello, og mannen er mest opptatt av å spise kaviar og drikke champagne mens vi pønsker på hvordan vi kan karre til oss mer land. Griske som vi er, her vi bare kommer fra Oslo og tar oss til rette.

Der vi ser på oss selv som to stae, hardtarbeidende nordlendinger som har ekstremt god kondis – og som  gjennomfører det meste med våre egne hender, er det ikke alle som alltid ser at vi er rivjern. At vi skaper arbeidsplasser og realiserer drømmene våre om å restaurere noe historisk og skape et sted for kultur. Det koster blod, svette og tårer, all fritid og alle penger vi måtte finne mellom sofaputene. Her må vi finne oss  i å bli omtalt jevnlig som «fiffen» som tror vi er noe siden vi «på død og liv må bo i et svært herskapshus.» «Hvor mye plass trenger de, egentlig?»

(La meg også legge til at dette slettes ikke gjelder alle. Det gjelder ikke engang folk flest, men et mindretall. Men de finnes.)

 

4) Bakstrebersk byutvikling

Byen burde tatt grep for å få folk til å bruke byen. Folk må få skape byen. Den er det nemlig ikke kommunen som lager, men ildsjelene. Kommunen er flinke på å skape trivselsarenaer knyttet til fritid. (Skøytebaner, parkanlegg, turløyper, barnefestival osv) Men! Å skape et sentrum som er rigget for verdiskapning og vekst, er manglende. Små bedriftseiere burde få lyst til å åpne butikker, kafeer, å gi folk opplevelser. Men det har de ikke, sånn generelt sett. Det er en utfordring for byen, og det skjønner jeg godt. Her har byen hva man kan kalle på pent meglerspråk… «potensiale».

Når man skal snakke merkevarebygging og markedsføring: Byens digitale ansikt utad er en utdatert nettside med en clipart-logo fra ca 1994 – og en Facebookprofil som skal framsnakke seg selv og alt det flotte som foregår. «Porsgrunn min by» er i teorien et slags samarbeid mellom næringslivet, politikken og handelsstanden, om jeg har forstått det riktig – men i praksis stemmen til én lokal herre i pensjonsalder som signerer med privat navn under sine nyheter til folket om at «Nå har de nye flotte dunjakkene kommet i butikken på hjørnet, folkens! Løp og kjøp!» og konstaterer at det er full fres som aldri før i sentrum, når realiteten er brunpapir i vinduene og deprimerende lave veksttall for verdiskapning i kommunen. Og for øvrig hans personlige meninger om forskjellig som foregår rundt byen.

 

5) Identitetsproblemer

Porsgrunn vet ikke helt hvem de vil være. De vil bare ikke være/gjøre som Skien, for de er litt obligatoriske rivaler, selv om alle spøker det bort og tuller med at det er vi jo selvsagt ikke. Men i praksis er det alt for lite samarbeid med to byer som i praksis er én – og for oss utenfra oppfattes det litt som om begge parter ofte bruker mer tid på å holde distanse og knive om egne fordeler, fremfor å spille hverandre gode og skape positive symbioser.

6) Udemokratisk og ugjenomtrengelig 

Porsgrunn Kommune har vært arbeiderpartistyrt uten avbrekk helt siden 60-tallet. Byen nærmest VET at det er slik de alltid skal forbli. Det føles nærmest som en uskreven regel, som gjør det nytteløst å utfordre det etablerte. Det er sjeldent utbytting av maktpersoner, og byen har ofte forklaringsproblemer med dobbeltroller, inhabilitet, korridorpolitikk og kameraderi. Når man ønsker å si i mot de etablerte holdningene, kan det lett føles mer som om byen liker konseptet heksebrenning bedre enn åpent demokrati. Det som blir bestemt på toppen, det skjer.

 

7) Arkitektonisk ukultur

Dette kan jeg si nærmest uendelig mye om, men skal la være. Kort oppsummert har byen en stygg historie hva angår å rive ned arkitektoniske perler til fordel for kvadratmetereffektive billigbygg. Spesielt interesserte kan lese disse:

En bønn til Porsgrunn
Noe å skrive hjem om
Å male over en Munch i mangel av et lerret

 

8) Tette masker og mange hatter

Alle kjenner virkelig alle. Innimellom litt for godt. Han er gift med hun som sitter i dét vervet. Hun er politiker med innflytelse dér. De er i samme middagsklubb sammen. Han sitter i samme styre som hun nabodama. De går en menighet sammen. Han er søster med hun som er gift med han som er politisk leder i den retningen. Som igjen har en datter som bestemmer hvem som bevilges penger fra der. Osv. Å bli kjent med dette er til å bli lett svimmel av. (Et problem som sikkert forekommer i de fleste byer, men som man har blitt vant til å lese om i lokalavisa på ukentlig basis.)

 

9) Laber drift

Porsgrunn er vel også kanskje en av de få byene langs «Solkysten» som er MER død om sommeren enn resten av året. En restaurant som STENGER i juli? Ja, og alle mandager da. «For da vet jo alle at det ikke går folk i byen.» Hva? Dette tok lang tid å svelge da vi kom hit og ruslet gatelangs og prøvde oppsøke et sted der det gikk an å ta en lunsj midt i arbeidsdagen. Ikke visste vi at det var ….mandag, en slags lokal siesta fra den øvrige uken!

10) Kollektiv redsel for annerledeshet

Folk flest er gode på å være snille, pliktoppfyllende og høflige. De ytrer at det er skummelt å svømme mot strømmen. Det er veldig viktig med «hva de andre kommer til å synes om dette». Man snakker ikke automatisk høyt selv om ting som virkelig er galt. Om man har et ønske om å bli brent på bålet da. Lokalpolitikere som representerer annerledeshet her, må finne seg i høye temperaturer.

 

 

Puh! Ok. Ikke brenn meg på bålet før dere har lest del 2!
La oss ikke glemme at det er masse fint med byen også;
10 grunner FOR å flytte til Porsgrunn

Nytt år og ny retning!
10 grunner FOR å flytte til Porsgrunn

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

MENU

Back

Share to